fredag 9. desember 2016

Jeg har så mye sorg i hjertet mitt





Snart er det mørkt i stall og i låve
- nå skal alle nissunger sove. 
Vår kjære, Milde Måne 
- skinn ned på alle dem 
som ikke har en seng 
og som ikke har et hjem. 

Må alle små i verden 
få sove denne natt. 
Må ingen av oss gråte 
og ingen bli forlatt 

Godnatt - godnatt - godnatt 
Godnatt - min skatt - godnat



Dette er en veldig fin sang, med et viktig budskap til små og større barn, verden er ikke et perfekt sted, alle har det ikke like godt som oss. Melodien er å vakker, så trist, men så fin at den fungere bra som godnatt sang, men helst etterfølgt av en lystigere sang, med lettere innhold.
Jeg pleier å synge den til ungene rundt juletider, og ellers også, men jeg bytter bare ordet nissunger med små unger (ikke småunger).
Men i år klarer jeg det ikke, jeg har altfor mye sorg i hjertet mitt.
Jeg begynner å gråte bare på tanken på sangen.
jeg har prøvd, men det går ikke.

Jeg har så mye sorg for alt og alle.
Det er så mye vakkert i verden, men det er så mye vondt også.
Noen ganger har jeg vansker med å se det vakre for alt det vonde, men slik er det ikke nå.
Vakker og trist og vondt er side om side, men alt føles bare så sterkt, sorg og glede, men jeg har så sorg for alt og alle, at tårene ofte flommer over, eller skjules i hjertet, men tårer likevell.
Som når hverdagen går sin gang, på grå dager og solfylte dager.
Som på jobb og som hjemme, som med venner og familie og personer som ellers ikke er så nære.
Sorgen er så sterk, på gode og på vonde dager, det er liten forskjell.
Jeg har lært å aksepter den, den er bare der, alltid.

Noen vil si at det går over, at det blir bedre.
Klart.
Men jeg kjenner meg selv, uendelig godt, etter mange års kamp med meg selv og mine følelser, mot tunge tider, når den indre konflikten er stor og håpet er borte, 
Når hverdagen er svart og kampen er for tung. Det har vært så mye tungt, men det har også vært så mye mestring.
Mestring jeg har fått testet ut i det fjerneste ytterpunktet dette året som nå snart er gått.

Jeg kjenner meg selv.
Jeg kjenner at noe er fundamentalt forandret, og jeg vet med sikkerhet at det ikke vil forsvinne.
Det har bare tatt bolig som nok en ting å ta med.
Og det er greit, jeg har rygg til å bære det.
Det er ikke det, 
Men sorgen i hjertet kjennes som en dump verking til enhver tid.
Ikke bare for alt som har skjedd, men for alt.
Alt tungt som har vært og alt tungt som kommer.
For alle som har det vondt og alt som er urettferdig.
Ikke bare mitt, men også ditt.
Noen ganger klarer jeg ikke skille, jeg tar på meg sorg som en tørr svamp i vann.
Men jeg tåler det.
Det er ikke det.
Jeg er ikke knekt.
Bare forandret.

Jeg er ikke lei meg, alltid.
Jeg lider ikke av kronisk tungsinn.
Jeg har bare tatt inn sorgen, og den er bare blitt en del av meg.
Jeg kjenner den har flettet seg inn i hele meg, i alle celler i kroppen,
men i hjertet mest.
Det er der det verker, mest.

Mange vil nok tro det er dette året og alle hendelser som er skyld i denne enorme sorgen i hjertet.
Men det er ikke helt sant, men det har hentet fram det som jeg iherdig har kjempet mot i alle år, sorgen for alt som har hendt.
I årenes løp har det boblet over noen ganger, og da har det blitt så sterkt, at jeg har blitt redd.
Det er bedre sånn som nå, at det er der hele tiden, side om side med alt det fine og vakre som finnes.
Jeg blir jo tross alt ikke kvitt det, det vil alltid være der.

Så selv om jeg ler å selv om du treffer meg og jeg forteller det går bra, eller mindre bra, selv om jeg er på jobb, eller med venner, feirer bursdager, baker brød, eller kake, eller leker med ungene, eller går på tur.
elv om jeg gjør alt det og alt virker bra, for det er det tross alt, så er sorgen alltid der, uansett.
Ikke bare for de tunge hendelser i året som er gått, men for alle tunge hendelser i alle  år som er gått.

Men det som er viktigst for meg når jeg deler dette, det er at alle skal vite at til tross for at det er slik, så går det bra, jeg har det fint, for ingenting er tross alt svart eller hvitt.


onsdag 28. september 2016

Idag var siste gang jeg luktet pappa

Lukt er så mye, det får oss til å føle, tenke, oppleve... minnes.
Det kan trigge følelser, som lykke, glede, sorg, forventning, redsel, kjærlighet, trygghet, for å nevne noen få.
Det er noen lukter som kan direkte sette oss tilbake til en tid, eller opplevelse vi gjerne hadde glemt, eller bare ikke husker godt nok. Minnene kan bli veldig sterke når du kjenner en spesiell lukt.
Noen gode lukter som kan trigge gode minner og følelser er feks:
Lukten av nybakte rundstykker, nyslått gress, ny bil, nyfødt baby, sol på hud, mammas kjøttkaker og lukten av mennesker du er glad i.
Negative følelser og minner dukker opp på samme måte når vi utsettes for  lukter tilknyttet den gitte opplevelsen.

Lukt er viktig, men lukt kan ikke lagres i minne. 
Når du tenker på roser, så vet du jo hvordan roser lukter, men du klarer ikke lukte det, og du klarer ikke forklare det, godt nok. Det lukter søtt, og blomsteraktig og friskt, og for meg kjempegodt, da det er en av de beste luktene jeg vet om. Jeg blir glad når jeg lukter roser, jeg elsker lukten av roser.

Lukt kan ikke lagres i minne, noe jeg melankolsk har tenkt på når jeg har luktet på mine små babyer, alle har luktet forskjellig, og alle like godt.
Jeg syns det er så trist at lukten en dag forsvinner og plutselig husker jeg ikke lenger hvordan de luktet som små, herlige skapninger.

Vi har alle forskjellig kroppslukt.
Og lukten av pappa var for meg da jeg var liten, trygghet.
Jeg husker da han fulgte meg til skolen da jeg var liten, fransk skole på den tiden jeg ikke kunne fransk, det var egentlig ganske skummelt for lille meg.
Det var vanskelig å slippe hånden til pappa, for det var skummelt og vondt og, jeg følte meg så forlatt da han gikk.
Noen ganger gråt jeg og han tørket tårene mine med lommetørkleet han alltid hadde i lommen.
Etter at han hadde tørket tårene  mine, fikk jeg med meg lommetørkleet, og det gjorde ting mye lettere.
For det luktet av pappa, det var en trygg lukt.

Da jeg var liten, fikk jeg ofte sovne i mamma og pappas seng.
Putene deres luktet av dem, ikke parfyme, men dem.
Veldig forskjellige lukter, men begge veldig trygge.
Så jeg som var så mørkredd da jeg var liten, fant trygghet i å sovne i luktene til mamma og pappa.
Spesielt pappa sin lukt, det var sikkert knyttet til opplevelsen av skolen.
Men dette visste jeg lite om da jeg var liten, jeg bare følte og dvelte ikke så mye ved det.

Nå da vi har holdt på i leiligheten til pappa, så har det luktet veldig pappa.
Mye av lukten hang i klærne til pappa, og det var greit at Evy pakket de ned i poser til fretex, for jeg vet ikke om jeg hadde følt meg så vell med den oppgaven. Jeg hadde nok tenkt for mye, og blitt en liten pøl av tårer.
Til å begynne med luktet leiligheten veldig sterkt av pappa, og ihvertfall jeg har følt at han ikke har vært helt borte når jeg har vært der.
Men ettersom vi tømte leiligheten for ting, forsvant lukten litt og litt, til den plutselig en dag var borte.
Jeg husker veldig godt den dagen jeg kom inn i leiligheten og den ikke lenger luktet av pappa, det føltes fremmed å være der. Noe manglet.

Jeg har en ting hjemme som fortsatt lukter veldig sterkt av pappa, det er en vinterdress han brukte, og det er det siste jeg så han i da han kjørte fra huset vårt den 13mars i år, etter en veldig fin bursdagfeiring.
Han fikk med kake hjem, men glemte kakeboksen inne og han ropte inn at han hadde glemt den. Da sendte jeg sønnen min på 8år ut med den.
Jeg kikket ut på dem gjennom vinduet, jeg tror det er første gang jeg har sett etter ham da han kjørte avgårde, og det var det siste jeg så til ham... Og han hadde på seg den dressen.
Den jeg nå har, den som lukter så sterkt av pappa, enda.

Idag skal det komme en mann å hente dressen, og med den forsvinner lukten, og minne av tryggheten av pappa vil forsvinne med den. Jeg vet jo hvordan det er med lukter.
Men jeg kan uansett ikke ha en stor vinterdress hengende hjemme, en dag vil uasnett lukten være borte derfra også, det er ikke vits og jeg tror ikke det vil gjøre noe bedre.

Så i dag var siste gang jeg luktet lukten av pappa, for ingen luktet som ham.
Jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne lagre minne av lukt og hente det fram når vi ville, akkurat som andre opplevelser.
Men det kan vi ikke.



søndag 3. juli 2016

I am losing myself


I just want to crawl up in a fetal position and stare at the wall, or close my eyes shut and try not to think, not a thing, nothing..
There is an invisible mountain of unfelt feelings that are fighting for space in my head.
They crawl and scratch behind my forehead and interferes with my vision... that gets all blurry.

A solid lump is aching in my chest, 10 cm below the hollow of the throat.
It radiates like a sun thru my body, a dark absorbing sun, a black hole that sucks in all emotions, 
leaving a void so huge that I just want to scream my lungs out, 
scream till my throat is sore and aching, and no sound no longer exists in me at all.

I want to rip it out! 
I want to tear it from my chest and step on it, 
I want to cry and scream at it.. 
But there is nothing I can do..

I put myself in a mental fetal position and search deep within myself for a happy mask to put on my face so no one can see, 
although I feel that tese feelings I have is like a vibrating layer on my skin, 
on my soul... 
On my very self. 
But I know that no one can see this, so I put on a mask adapted to the environment, 
a mask that does not reflect my own inner struggle.

These crawling feeling, these emotions steals all my strength, 
so I can not feel,
I can not act or do as I want to do. I am a slave to my own dark emotions.

I curl up in a mental fetal position, 
and wait.

Wait till my emotional storm pases by.
I wait...

In the meantime

I am loosing myself

I..am.. loosing.. my.. self.....

mandag 7. desember 2015

Hjemmelaget pitabrød


Hjemmelaget pitabrød kan virkelig anbefales, det er enkelt og ikke minst godt.
Ja, de er faktisk mye bedre enn de du kjøper ferdig i frysedisken.
Denne oppskriften blir ca 12-14 pitabrød, og restene kan fryses ned.
 Du trenger veldig få ingredinser:

4,5 dl lunkent vann
25 gram gjær (fersk eller tørr)
1 ss olivenolje
1/2 ts salt
10-11 dl hvetemel

Smuldre gjæren i litt av vannet, som er ca 37 grader (litt varmere om det er tørrgjær).
Når gjøren er helt oppløst har du i resten av vannet og oljen, ha så i salt og mel.
Ikke ta alt mel  i på en gang, elt deigen til den er smidig, ikke hard, og ikke for fuktig.

Hev i ca 30-40min, det er ikke så viktig denne hevingen, det er etterhevingen som er viktigst, men du må ikke droppe forhevingen av den grunn.

Etter dette elter du deigen og deler den i 12-14 små boller.
La alle de små bollene heve ca 10 minutter, gjerne på benken med plast over.
Deretter tar du bollene og kjevler de flate og legger dem på stekebrett, 4 på et, og etterhever ca 20min.
Det kan virke litt unødig med all denne hevingen, og hvem har så mange stekebrett?
Hevingen er IKKE unødvending, og hvis du ikke har 3-4 stekebrett, så kan du gjør så her:
Når du har laget klar første brett og hevet  ferdig, stek, og lag klar neste brett, la det heve litt på benken, og stek..Sånn kan du fortsette.

Stek på midterste rille på 250grader i 9-12 min.
Etter et noen minutter blåser de seg opp og danner en lomme inni (hvis de har fått hevet seg skikkelig).
Du må følge med å se hvor lenge din ovn trenger, det varierer veldig.
De blir fort brune, og de skal ikke bli brune for da smuldrer det øverste laget og du sitter igjen med et halvt pitabrød.

Det er ikke så veldig innviklet, og det er definitivt verdt det å prøve!


tirsdag 1. desember 2015

Selvlaget julekrans

Da har jeg fått opp en julekrans ute, jeg bestemte e rett og slett bare for å pynte den kransen jeg hadde hengene. 
Rusultatet ble greit nok.
Nå må jeg bare finne "god jul"skiltet som ligger i jule-esken..Som jeg faktisk ikke har funnet fram enda.
Syns det var litt kos med de gamle kakemennformene på kransen.

Nå var det bare å pynte resten av huset da.




mandag 30. november 2015

Prosjekt av kaffefilter del 1, pompom/julekule?


Nå var ikke dette den første tingen jeg lagde, men det blir den første tingen jeg skriver om.
Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, en pompom? En kuleting? Pyntekule? Snøball??
Den er ihvertfall veldig fin nå i disse juletider.
Jeg har laget flere, den ene har jeg glitter på, frostglitter, noe av det aller fineste jeg vet om, så jeg blir jo helt glad langt inn i margen av å se på hvor fint det glimter og glitrer i den. Akkurat som en frostkule :)
Glede.

 Uansett, det hvis du vil lage en slik, så er det veldig få ting du trenger:


  • isoporkule (Den jeg brukte var 65mm, men du kan bruke sp stor eller liten du vil)
  • store kaffefilter (jeg brukte rundt om 100stk)
  • limpistol (det går ikke så mye lim til dette)
  • en blyant/penn
  • en snor til å feste med, hvis du vil ha den hengende, men den er fin å ha liggende til pynt også. Jeg har brukt fiskesene, men fint med en blondesnor også.


min gode venn limpistolen

 Det du gjør er å ta den flate enden på blyanten å sette den i midten(det du tror er midten) på et kaffefilter og brett det rundt blyanten. Du ser fort om du ikke har truffet midten, da blir den skjev.
Kan sikkert være fint det også, men da bør nok alle være skjeve.

 Nå har du fått en liten flate til å ha lim på. Ta en liten dert med lim og trykk kaffefilteret med hjelp av blyanten på kulen.
Det er greit å ha kulen i en liten skål når du limer på de første, det gir grei støtte så filterne ikke bare faller av med en gang, for de kan det også om limet er veldig varmt. Kan du stille på varmen på limpistolen er det greit å ta den på low eller medium.

 Du kan lage den så tett du vil, jeg har ca 1 cm mellom. Etterpå ser jeg over kulen og ser om det er behov for å sette på flere enkelte steder.
Jeg brukte rundt om en halv time på denne kulen.

Så det var det. Det blir jo en greit størrelse på den til slutt.
Skikkelig koselig prosjekt, syns ihvertfall jeg.

søndag 29. november 2015

Pepperkakehuset 2015

 Det begynte med en deig, en veldig god deig, eller ihvertfall en oppskrift som ga fantastisk gode pepperkaker (kommer oppskrift her senere).
Til pepperkakehuset har jeg ellers bare brukt ikeadeigen, ikke spesielt god egentlig, men jeg vet hvordan den blir, så det har vært trygt og enkelt og jeg har visst at huset ikke ville rase sammen.
Men i år gikk tråkket jeg nye veier og laget helt egen deig.
Av den grunn laget jeg huset en god del mindre enn i fjor (hvor det var GIGAstort!).

 Jeg tegnet huset og begynte som jeg alltid gjør, med smådelene, pipa, vinduer og dørpartiet.
Dette måtte jeg faktisk gjøre to ganger, da første brett brant seg. Så jeg fant ut at jeg ikke kunne helt følge oppskriften når det gjaldt grader og steketid, så jeg fulgte heller bare med etter dette.

 Da alle smådelene var unnagjort, tok jeg fatt på de større delene, og flesteparten av disse hadde vinduer. Vindusruter lages enkelt ved legge en gjennomsiktig drops i ja, vinduet.
Jeg lurte en stund på om jeg faktisk skulle lage drops selv til vindu, siden jeg ikke fant drops i butiken (ja fakttisk!) og da teller ikke halsdrops, for det ville bare smakt ekkelt, dessuten er de ikke gjennomsiktige.
MEN jeg fant på europris, så da slapp jeg å begynne tidlig med dropsproduksjonen før jul.

 Vinduene ble fine. Stekes det for lenge, blir de brune, ikke så fint.
Jeg valgte de lysegule, men kunne selvfølgelig brukt andre farger også.
 Huset limte jeg sammen med knekk, smeltet sukker, som IKKE hadde svidd seg, for det liker jeg ikke. Her begynte jeg også med små delene, for det er så enkelt å bare lime de rett på når selve huset er satt sammen. Jeg klarte faktisk å la vær å brenne meg (tror det er all øvelsen jeg har fått med limpistol i det siste som gjorde det).
 Så slik ble pepperkakehuset anno 2015 seende ut etter at ungene hadde pyntet det.
Jeg lager det, og de pynter det.
Selvfølgelig blir det kjempefint når de gjr det! Men jeg må si at det klør litt i fingrene etter å gjøre det selv :)
Men, huset er en kos vi har sammen, det er ikke et kunsstykke jeg skal ha stående framme i stua.
Nei, jeg syns det er kjempefint, og veldig koselig å se tilabke på bilder fra tidligere hus.
 Selvfølgelig må vi har lys inni! Det er jo hele poenget med alle vinduene!
Det tar egentlig ikke så lang tid å lage et slikt hus, selvfølgelig kan du gjøre det på kortere tid enn det jeg gjør.
Du kan kjøpe ferdige maler til å trykke ut, eller ferdig hus i det heletatt, bare til å lime sammen og pynte.
Eller du kan bruke den samme malen hvert år? (jeg lager ny for hvert år),
Eller du kan få noen til å lage for deg? :P
Vi brukte vel 4,5 time på huset.
3timer til tegne og steke (husk at det var et brett som ble svidd så måte lage et på ny).
1 halvtime til liming, eller ikke det en gang egentlig.
1 time med pynting og godterispising.

Bare kos!

torsdag 26. november 2015

Jeg har vært litt kreativ i det siste!

Det begynte egentlig med et ønske om å lage pompommer til lillegutt sin navnefest i februar. 
Det var slik det begynte.
Vips! Så hadde jeg plutselig 1500 store kaffefilter hjemme og en limpistol som bare skreik etter å bli brukt.
Til nå har det resultert i 4 store, blå pompommer, 2 nesten like store hvite og en stor lampe!

Februar ja. Det er en stund til, men siden jeg nå hadde alle de kaffefilterene og lillegutt har begynt å sove godt på kveldene, så hadde jeg plutselig litt tid, og da ville jeg jo øve meg litt.
Vips så så 4 store blå pompommer dagens lys i min stue.

Etter det kom de hvite, så kom lampen.

Jeg tror nok jeg skal lage egne innlegg på hvordan disse tingene er kommet til, etterhvert.

Nå må jeg bare fine en plass til de store blå fram til februar.

Lampe av kaffefilter

Lampe av kaffefilter

En hvit pompom

en ball og rett over 100 kaffefilter senere...

4 store blå pompommer