Det er dagen før nyttår, og alt står på hodet

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, og som alltid, det er mange grunner til det.

Jeg skriver jo om tanker, opplevelser, dype ting og det som opptar meg.

Mye av det som opptar meg mest om dagen, er ting jeg ikke uten videre kan dele, og da blir det vanskelig å skrive, for det er jo det hodet kverner rundt.

Men jeg kan skrive en oppdatering, trossa alt.

Jeg skal ikke igjen nevne at det har vært en hektisk høst, men der gjorde jeg det visst for det, ups..

Mye har skjedd, men mye skjer alltid.

Jeg har faktisk klart å fullføre begge praksisperiodene denne høsten, det stod hardt, og om jeg kan si det selv er det en bragd jeg er stolt av.

Praksis i seg selv er ikke vanskelig, det er når det blir krydret med alle de andre problemene som stjeler oppmerksomhet og fokus.

Men dette var ikke egentlig nytt.

Jeg har bestått begge praksiser... jej!

Og ja, jeg har tatt en eksamen også, jeg hadde ikke trengt å ta den, men jeg ønsket å bedre karakteren, og jeg føler selv det gikk enormt bra, så jeg er veldig fornøyd at jeg fikk til det også.

Det var dagen etter siste dag i praksis, så det har gått i et.

19 desember overtok vi huset.

20 desember flyttet vi inn.

Alt står på hodet. Bilde over viser at sofaen er kommet på plass, men at bord mangler... Det kommer, om to måneder... Det meste er bestilt og betalt, men det tar tid å lage å frakte osv..

Nå i romjulen leser jeg til eksamen, eksamen skal være 4 januar, og alt lesestoff er nytt for meg.

Jeg har ikke hatt tanker og hode til å ha mulighet til å ha lest i høst.

Det har ikke gått, og jeg måtte sette det til sides for å konsentrere meg om praksis og bli ferdig med de skriftlige oppgavene.

Det ble jo ikke bedre i høst av at laptoppen min krasjet og alle oppgaver gikk tapt dagen før de skulle leveres, 9 ukers arbeid borte på 2 sekund. Lang historie kort, nei, det gikk ikke ann å hente ut informasjon av laptoppen. Jeg måtte begynne på nytt.

Jeg må si frustrasjonen over alt som hadde skjedd toppet seg der og da og alt jeg klarte å gjøre var å gråte i frustrasjon.

Men det varte ikke lenge, halvtime etter hadde jeg ordnet meg ny laptopp (altså den gamlegamle) og begynte å skrive oppgaver.

Det ble en stille og rolig julefeiring, og det passet oss helt utmerket. Lillegull Julian tror jeg aldri jeg har sett så glad som under feiringen, han var bare helt eksemplarisk og herlig.

Men det har ikke vært mye tid til jul for oss, men vi tar det igjen neste år. Og det er ikke et savn, fordi jeg har så mye annet som trenger oppmerksomhet.

Nå sitter jeg og leser, prøver å få kontroll på 1300 sider med nytt stoff.

Jeg vet jeg kunne sykemeldt meg til denne, og kanskje jeg burde? Jeg har mer enn nok god grunn til det, men jeg vil egentlig mest bare bli ferdig.

For skal jeg ta den seinere, blir det midt oppi andre eksamener og bacheloren, neineinei, jeg ønsker å konsentrer meg om en ting om gangen.

Og vil du noe nok, så får du det til. Så lenge det er innen rimelighetens grenser.

Så nå ønsker jeg meg selv happy reading"